アイザック・ディネーセン著 横山貞子訳(Isak Dinesen's OUT OF AFRICA)
私たち白人はここの人びとから土地を奪った。奪ったのは彼らの父祖の土地にとどまらない。
さらに多くのもの、すなわち、ここの人びとの過去、伝統の源、心の寄りどころを奪ったのだ。彼らがこれまで見慣れてきたもの、そしてこれからも見つづけてゆこうとしているものを奪えば、それは彼らの目を奪うにひとしい。これは文明化した人びとよりも、素朴な人びとの上に一層強く現れる。動物たちは自分の寄りどころを失った場合、それを取りもどそうと、危険や困難にもめげず、長い道のりをたどって、なじみ深いもと居た場所へと帰ってゆく。
Det er mere end jorden selv, som man tager fra de indfodte, nar man tager deres fadrene jord.
Det er deres fortid, deres rodder og vaner, deres sande jeg, deres eksistens. Hvis man virkelig konsekvent tog de ting fra dem, de har varet vant til at se pa, og som de venter at se, kunde man i
en vis forstand ligesa gerne stikke ojnene ud pa dem. De primitive folk foler dette starkere end kulturfolkene. Og hvad nu dyr angar, sa lober de jo en lang vej, og gennemgar store farer og lidelser for at genvinde deres tabte selv, i de omgivelser, som de kender til.( Karen Blixen’s Den afrikanske Farm)