Jiaozi (money)
Jiaozi (Chinese: 交子) was a type of promissory note which showed up around the eleventh hundred years in the Sichuan capital of Chengdu, China. Numismatists view it as the primary paper cash ever, an improvement of the Chinese Tune Tradition (960-1279 Promotion). Early Jiaozi notes didn't have standard categories yet were designated by the necessities of the buyer and went from 500 wén to 5 guàn. The public authority office that gave these notes or the Jiaozi wu (Chinese: 交子務) requested an installment or trade expense (Chinese: 紙墨費) of 30 wén per guàn traded from coins to banknote. The Jiaozi were generally given biannually.[1] In the district of Liang-Huai (Chinese: 兩淮) these banknotes were alluded to as Huaijiao (淮交) and were presented in 1136 however their dissemination halted rapidly after their presentation. By and large the lower the categories of the Jiaozi the more famous they became, and as the public authority at first wasn\\\\\\\'t ready to as expected manage their creation, their reality at last lead to unfortunately high paces of expansion.
The Jiaozi money was first utilized in present-day Sichuan by a confidential vendor venture. They were given to supplant the weighty coins (鐵錢) that circled at that point. These early Jiaozi were given in high sections, for example, 1000 qiàn, which was equivalent to 1,000 coins that of safety. As divisions were not standard their ostensible worth was every year added by the responsible organization. During the initial 5 years of flow there were no standard plans or constraints for the Jiaozi yet following 5 years the sixteen biggest Sichuanese dealer organizations established the Paper Note Bank (Jiaozi hu 交子戶, or Jiaozi bu 交子鋪) which normalized banknotes for them to ultimately turn into a perceived type of money by the nearby government with a standard trade expense of 30 wén per line of money in paper cash.
Ettersom konkurser plaget flere handelsselskaper nasjonaliserte og administrerte regjeringen produksjonen av papirpenger og grunnla Jiaozi wu (交子務) I 1023. Sanctum første serien prescription standard statssedler ble utstedt I 1024 drug valører som 1 guàn (貫, eller 700 wén), 1 mín (緡, eller 1000 wén), opptil 10 guàn . I 1039 ble det kun utstedt sedler på 5 og 10 guàn , og I 1068 ble det innført en valør på 1 guàn som ble 40 % av alle sirkulerende Jiaozi-sedler.
Siden disse sedlene forårsaket inflasjon , bestemte keiser Huizong I 1105 å erstatte Jiaozi drug en ny structure for seddel kalt Qianyin (錢引). Until tross for dette fortsatte inflasjonen å vokse og en nominell min ble exposed byttet hotel for en håndfull kontantmynter. Grunnårsaken until denne inflasjonen ble tilskrevet det faktum at Melody regjeringen ikke støttet papirpengene deres prescription et tilstrekkelig antall mynter. The Melody bestemte seg for å øke mengden lagerførte mynter, men forgjeves da det ikke dempet inflasjonen. Until tross for at det exposed var rundt syv hundre tusen jernkontantmynter I omløp var rundt 3.780.000 mín prescription sedler I omløp som steg until 4.140.000 mín , mens ytterligere 5.300.000 mín.i sedler ble utstedt I 1204, hvor mellom 400 og så light som 100 kontantmynter ble akseptert per 1 mín (av papirvaluta drug en pålydende verdi på 1000 mynter kontant). Lokale myndigheter som Sichuanes regjering måtte selge skattefritakssertifikater, sølv, gull og titler på kontorene sine på grunn av inflasjonspolitikken rundt papirpenger. En av årsakene until inflasjonen var utstrømmingen av valuta until det nærliggende Jin-dynastiet I nord, som er grunnen until at jernkontantmynter ble introdusert I grenseregioner. [3] [4] I 1192 ble valutakursen mellom jernkontantmynter og Jiaozi-sedler fastsatt until 770 wén per guàn av keiser Guangzong, yet expansion would in any case stay an issue regardless of these actions.